Jeg halvsover på sofaen på Vilusæter, den trygge familiehytta i Trysil. – Pappa, hva er det vi gjør feil, lyder det spontant fra guttungen. –På Facebook ser det ut som fiskere bare får store fisk. Jeg kan ikke huske sist du fikk en så stor fisk i elva vår.

Denne historien er fra 2010. I tillegg til å være sann, forandret den mitt fluefiske for alltid.

Sommeren er forbi og høsten har festet et vakkert grep om norsk natur. Den er klar og vakker, høsten. Behagelig på dagtid, men om natten åpnes vinterens porter på gløtt og frosten kommer listende ut.

Den vakre lyngen ligger som et teppe rundt den trygge tømmerhytta. For bare noen uker siden var fjellet på sitt vakreste. Karrig lyng malte fjellsider og vidder i lilla. Nå er den avblomstret, og de visne små buskene er ømt pakket inn i et hvitfrossent teppe av rim. De omsluttes og konserveres i påvente av ny blomstring og en ny sesong.

Høsten renser luften og det blir mulig å puste igjen. For en middelaldrende fluefisker er høsten et høydepunkt. Det er en tid for kontemplasjon og tilbakeblikk på turene jeg gikk, fiskene jeg fikk og de jeg aldri fikk.

Jeg snur meg på sofaen og måper mot guttungen. Jeg forstår med en gang hva han snakker om, men kikker på Facebook posten han har funnet. Den er lik mange andre på denne tiden av året. De som viser fantastiske fisker og beretninger om eventyrlige klekkinger. Mange forteller om klekkinger og fiske i ”mine” elver, hvor jeg lever i underkant av 50 døgn hver sesong. Døgn med detaljerte dagbokbeskrivelser av innsekt, fisk, vær og vind.

Det er ofte at mine dagbøker ikke stemmer med beskrivelsene jeg leser på Facebook.

OPPVÅKNINGEN

–Pappa, kan du lære meg å fiske med flue?

Lukas hadde fulgt med pappa på mang en fisketur. Han var åtte år og var i ferd med å bli besatt på den måten kun ørretfiskere forstår. Lokkingen fra klukkende ørretelver og løfterike vak i skogsvann var i ferd med å feste seg i en guttekropp.

En gutts inngang til fluefisket ble samtidig også min gjeninntreden til det opprinnelige fluefisket. Hans spørsmål om å få lære fluefiskets kunst, og hans undring over den åpenbart feil retningen sosiale medier tar fluefisket, tvang meg til å gå i meg selv. Tiden for å gå tilbake mine barndoms fiskeopplevelser var nå.

Mitt fiske fikk jeg fra min pappa. Nå var det min tur å videreføre kultur og tradisjon.

(teksten fortsetter under videoen)

VIKTIGE SPØRSMÅL OM VERDIER

Er det fluefisket jeg bedriver egentlig i tråd med de verdiene som jeg fikk av min pappa en gang? Hvilken påvirkning har de sosiale medienes jakt etter trofebilder på meg? Ønsker jeg å videreføre friluftslivets verdier slik til mine barn? Er den konstante jakten etter trofeer for å tilfredsstille mitt i det hele tatt bærekraftig?

Klarer jeg å få Lukas til å sette pris på det fluefisket hvor det er en større dyd å la en stor ørret vake i fred, enn det er å fange den? Hvilke verdier vil jeg gi videre til en nyklekt fluefisker? Finnes det noe slikt som etikk for fluefiskere?

Med vår økte interesse for bærekraft og etikk, har tiden kommet til fluefiskeren. Tiden er moden for å stille noen selvkritiske spørsmål.

Den beste måten å komme seg fremover, er trolig å se seg tilbake.

Med dette som utgangspunkt, og med ønsket om at Lukas som åtteåring i 2010 skulle bli en interessert fluefisker for livet, lagde jeg reglene som senere skulle bli til Ten Rivers Trip-dogmet. Det utvikler seg stadig, og er med på å gjøre vårt fluefiske mer spennende og til en totalt uforutsigbar reise.

Hovedformålet er å tvinge oss til å lete etter nye steder å fiske. Ikke hele tiden vende tilbake til elver og vann vi vet gir oss stor fisk. Derfor navnet Ten Rivers Trip: Maksimalt fem kjente elver og vann hvert år, minst fem nye. Les hele Ten Rivers Trip dogmet og reglene under.

Jeg er så heldig å få lov til å være gjesteskribent i Flugfiske i Norden. Lykkelig ble jeg da magasinets eminente redaktør, Lasse Hallberg, spurte meg om jeg ikke kunne skrive om vårt lille prosjekt. Saken ble til fire sider lesestoff, og interessant var det at vinklingen ble på bærekraft.

Med tillatelse fra Flugfiske i Norden deler jeg artikkelen i PDF-format her.

Vi elsker stor fisk, men mer enn det elsker vi å få stor fisk i et vann eller elv vi ikke forventer å finne den. Dette er reglene Ten Rivers Trip reglene slik de ser ut per februar 2018. Vi snakker om dem hver høst og oppdaterer dem dersom vi finner behov for det. Grunnen til at vi har dem er rett og slett fordi vi har lyst på et felles prosjekt som tvinger oss til å lete etter nye steder å fiske. På den måten får vi et litt mer utfordrende fluefiske.

Det er ufattelig mange gode filmskapere vi aldri kommer til å måle oss mot. Tørt, Black Fly Eyes, Jazz & Fly Fishing og Rolf Nylinder er noen av våre absolutte favoritter. Men, vi har en historie å fortelle, og vi håper at du liker måten vi formidler vårt fluefiske på. I første omgang legger vi ut en miniserie på to eller tre episoder. Første episode kommer 2. mars 2018 og handler om gleden over at snøen smelter og myggen klekker. Andre episode blir elvefiske med fin fisk, trøbbel med tilslag og vakker natur. Tredje episode  (om det blir det) blir høstfiske i Renaelva og Trysil.

Vil du følge våre filmer – følge kanalen på YouTube her