Tåka hang tungt over Rena. På kne ved elvekanten hadde jeg og en Ignita funnet tonen. 7-9 millimeter lille herren poserte villig vekk med sine røde øyne, og bakkroppen i været.
Det var en liten krøpling av en døgnflue jeg plukket opp fra elva med akvariehåven. Etter å ha satt den på en soppgrodd og brukket bjørkelegg, kom den til seg selv. Den rettet vingene og fikk etterhvert også strukket ut ledd og lemmer. Den lille vare olivenguleflua så etterhvert ut til å bli klar til å ta vingene fatt.
Men idet den livsglade lille skapningen spankulerte frimodig bortover den hvite bjørkestammen, skjedde det helt usannsynlige. Ut fra et realt bjørkesmug ble jeg vitne til en av naturens brutale predatorer. En edderkopp bykset over en av høstens siste døgnfluer. Med et jafs, eller stikk, var det hele over på sekunder. Ignitaen ble tatt av dage, foran mitt blotte øye og med fullt overlegg.
Den lille Ephemerella Ignita, eller Serentella Ignita, som hadde jobbet hardt med posering ble ufrivillig offer for mord på åpen bjørkelegg. Utakk er verdens lønn, tenkte jeg.
Her er de utrolige bildene. Noen av dem mangler den skarpheten jeg søker i bildene min, men innholdet gjør det verdt å dele likevel.
BILDE 1-4: EDDERKOPPENS DØDSKYSS
I den første bildeserien ser du Ignitaen fra den oppdager faren, til edderkoppen går til angrep. Jeg legger nok litt for mye patos og empati i min naive fortolkning av situasjonen. Dette er innsekter, men reaksjonene fra Ignitaen er påtakelig. Først rank og rett, så duknakket og til sist legger den seg helt flat. Den ber nærmest om å bli angrepet.
BILDE 5-8: IGNITAEN HAR TAPT
Det var noen hektiske øyeblikk da jeg bivånet hele situasjonen gjennom kameralinsa. Naturens orden er brutal, selv på mikronivå. Selv med to unseelige skapninger, som hver i sær måler 7-8 millimeter, blir et stort drama bak makrolinsa. I bilde 4-8 er det enda et lite pust av liv i den lille døgnflua, men alt håp er likevel ute.
BILDE 9-12: NED I SPISKAMMERSET
Resten av veien handlet om at Edderkoppen skulle ned i spiskammerset. Ignitaen er livløs, og på det siste bildet ser du restene av tidligere lunsjer lille Petter Edderkopp har fortært.
Alle bildene er fotografert på Deset, ved Strømstad vestside langs Renaelva. Utstyret som er brukt er en Canon 1DS MK IV, Canon EF 100 f:2,8 – Macro. ISO varierer fra 800 til 1600. Bildene er kontrastjustert og beskåret i Adobe Photoshop.
