GI ØRRETEN EN BILLE!

I tillegg til å være en av våre aller beste fluebindere, er Jon Strand en samfunnsengasjert, nysgjerrig og rastløs sjel. Lidenskapen for fluer og fiske fant han i en skoeske for snart 40 år siden.

Skoesken Jon Strand fikk var det Peter Watz som tok med seg. Han må åpenbart ha sett et talent i den vordende Widerøe piloten. Uansett, i esken var det kroker og fjær som ble selve startskuddet til en hobby og etter hvert profesjonell tilværelse som fluebinder.

Selv om Jon leverer tørrfluer til innlandsfiske til flere butikker i Norge, er det nok enda laksefluene Jon er mest kjent for. Men han har trappet ned engasjementet for laksefisket. Jon er en samfunnsengasjert miljøverner hvor både bevaring av både ulv og villaksen i norsk natur står sentralt.

De siste årene har fluene til Jon blitt etterspurt av ørretfiskere over hele verden. Her i Norge har han bundet tusenvis av ørretfluer til kjente og ukjente fluefiskere som stoler mer på hans ferdigheter bak bindestikka, enn sine egne.

De fleste vil nok kjenne igjen Jons ekstremt effektive Vulgata og Danica imitasjoner, både av nymfer, klekkere, duns og spente spinnere. Gjennom disse fluene har han introdusert en ny måte å tenke effektive og holdbare imitasjoner som kommer til å stå seg i generasjoner.

Fly Tying for Charity og Verandastuen

Det er vanskelig å omtale Jon uten å peke på hans sosiale engasjement. I det nære har han tatt initiativ til å samle fluebindere til hyggelige bindekvelder hjemme hos seg selv i Oslo. Verandastue-gjengen har blitt ett begrep (red. anm: artikkelforfatteren er er en del av den gruppen).

Med utgangspunkt i lidenskapen for fluebinding og Verandastue-gjengen, tok Jon intiativ til Fly Tying For Charity som i sin enkelhet handler om å bruke fluebindingen til å samle inn penger til et veldedig formål. Det førset året samlet gjengen inn 34.000 kroner til barneavdelingen på Elverum sykehus.

Å spørre Jon Strand om å velge ut tre favorittfluer til vår og sommerfiske etter ørret er å be om trøbbel. Petimeteret i ham vil helt sikkert kvie seg for å avlevere et enkelt svar på en komplisert utfordring. Men, noen er ganger svarene på enkle spørsmål interessante.

For det er selvsagt slik at fluevalget bestemmes av forholdene du fisker under og vassdragets insektliv. Når man prater med Jon kan ha legge ut i det vide og brede om innsekts liv, imitasjonsfiske, materialvalg og krokens betydning for om du greier å lande drømmefisken eller ei. Men Jon må tenke litt når han blir utfordret på sine favorittfluer.

«Biller», kommer det kontant fra den flygende fluebinderen

«Biller er fantastiske innsekter som det fiskes for lite med», sier Jon Strand og ler.

Jon, som den farende fant han er har han latt seg inspirere fra utenlandske fluefiskere og -bindere. Spaniolen Andrés Touceda er ekspert på billeimitasjoner.

«Jeg har brukt biller mye de siste sesongene. De fungerer overraskende bra, særlig på dager med lite aktivitet og vak. Jeg har løftet pen fisk med billeimitasjoner på dager med mye vind. En bille hører hjemme i flueboksen», smiler Jon.

Med en av landet beste fluebindere foran seg, er det grunn til å forvente at han drar fram en krok og viser hvordan en bille skal bindes. Det kan han nok saktens, men like overraskende som bille-utspillet avslører han at han ikke fisker med sine egne biller.

«Andrés Touceda lager noen fantastiske biller. De er sorte og laget i skumplast med bein av bindetråd. Fungerer fabelaktig og er mitt førstevalg når biller skal på spissen», sier Jon og legger til at han aldri fisker med noe tynnere enn 0,18.

«Fisken tar hardt på biller, jeg mistet mye fin fisk i tilslaget også på 0,16 spiss», sier Jon Strand.

Etter hvert som sommeren skrider fram, og de etterlengtede døgnfluene kommer tilbake til elva for å droppe lasten med egg, blir det selvsagt viktigere og viktigere med gode spent spinner imitasjoner i boksen. Gjennom sommeren flyter det hele tiden spente spinnere i vannfilmen, og gode imitasjoner er alltid et godt alternativ for fluefiskeren.

«Spente spinnere er ekstremt anvendbare mønstre på ettermiddagen og utover sommerkvelden. De store spinnerfallene kommer selvsagt ikke hver kveld, men på stille sommerkvelder flyter det alltid mange døde døgnfluer på elva. Spente spinnere i krokstørrelse 14 er derfor en flue jeg alltid har med meg til i flueboksen til sommerfisket», sier han.

Den som har vært på besøk hos Jon på Ekeberg i Oslo, blir lamslått av det enorme volumet med naturlige bindematerialer han har liggende. Jon er en mester i håndteringen av naturlige hår og fjær, og har et godt øye for materialvalg. De senere årene har han spesialisert seg på arktisk hare og kanin som han preparer, farger og selger i konkurranse med Snowshoe hare produktene fra Veniard og andre.

«Som regel binder jeg spent spinner rustfarget, men med en ving bundet av kanin eller harefot. Dette er et fabelaktig alternativ til oppbundet hackel eller polygarn og organza som mange bruker. Haren og kaninen gjør at du ser flua lett når lyset blir dårlig, og så flyter den godt og lenge», sier han.

Det går mange år mellom de store innovasjonene i fluebindeverden. Mye av det som bindes er varianter av gamle travere, mens andre igjen er en videre utvikling som er såpass unik og ny at de kan karakteriseres som nye mønstre. Gunnar Bingen er opphavsmannen til et slikt mønster. Dyret er trolig den viktigste nyskapingen i moderne norsk fluebinding. Den karakteristiske dyrehårsflua, som trolig har hentet mye inspirasjon fra The Devil Bug,  har en særegen profil og fisker godt under mange forhold.

«Dyret er et viktig mønster i min flueboks. Jeg fisker den ofte både tidlig på dagen og sent om kvelden. Dyret har en profil som likner mye, men er nok først og fremst en klekkende vårflue», sier Jon Strand.

Jon følger Bingens anvisninger i sine imitasjoner, og velger derfor rådyr eller hjort til kroppen, med oliven eller brunoliven dubbing og et grizzly hackle rundt.

Det er mange synspunkter på hva som utgjør en god fiskeflue. Noen peker på størrelse, andre på farge, andre igjen på vingeprofil mens noen mener at kroppsprofilen er avgjørende triggere for fisken.

«Fisken har begrenset utsikt til innsektet der den står på vannfilmen over den. Bilder som er tatt undenfra og opp viser at fisken ser noe som likner på et krystall-prisme. Av den grunn tenker jeg at detaljer er uviktige i fluebindingen», sier Jon.

Diskusjonen om det er flua eller presentasjonen som er avgjørende er like gammel som praten rundt kaffebålet. Dough Swisher lanserte for alvor diskusjonen gjennom «Selective Trout» boka i 1971

«Presentasjonen avgjør gjerne utfallet av om du får fisk eller ikke. Jeg tenker at profilen på flue har en viktig betydning, men det er først og fremst avgjørende at du får til et riktig flyt over fisken som vil avgjøre. Jeg fisker selvsagt aldri med en flue som er irrelevant i forhold til hva som skjer på vannet, men presentasjonen avgjør om du får stang ut eller stang inn», avslutter Jon Strand.