“BRUK OPPUNDET HACKLE PÅ DØGNFLUENE”

Det er få fluefiskere forunt å bli pensum. Pål Krogvolds bøker er både tvunget og frivillig pensum for fluefiskere. Han er den ubestridte nestoren i moderne fluefiske i Norge, og han elsker å fiske med døgnfluevinger av oppbundet hanehackle.

Pål Krogvolds artikler og bøker finnes i nær sagt alle hjem hvor det finnes en fluestang. Han har gjort fluefiske til et liv, og gjennom bøker som «Vi binder fluer», «Fluefiske fra A til X» og «Innsektslære for fluefiskere» har han formet norske fluefiskere for generasjoner.

Foruten å være landets nasjonalfisker, har Pål Krogvolds kunnskaper blitt pensum på videregående skoler og høyskoler som har naturbruk og fluefiske som fag eller valgfag.

Pål Krogvold er et tuntre i skandinavisk sports- og fritidsfiske. Han har blitt fluefiske-Pål.

Samtidig som hans lidenskap og erfaring innenfor fluefisket er godt dokumentert mellom to permer, har han og kona Laila også levd et liv i kano. For turfolk som eier en kano har «Kanoboka» og andre liknende utgivelser etablert ham som kano-Pål.

Alle som har bøkene han har skrevet, vet at hans tilnærming til såvel kanolivet som fluefisket er systematisk, jordnært og praktisk.

Nykkefritt og i søken etter effektivt fiske, har han i fire tiår fisket Norge og verden rundt, delt av sin kunnskap og minnet oss på tradisjonene. Erfaringen og nysgjerrigheten i kombinasjon har bidratt til at Pål Krogvold har fornyet fluefiskesporten.

Vi har lest og fulgt Pål Krogvold så lenge vi har fisket. Vi har lest alt han har skrevet om fiske, men bare litt om kano. For egen del betyr det i 40 år, og for min sønn Lukas snart 10 år. Det betyr at hans gjentakende påminnelser om tradisjonelle no-hackle, Jacob-Flua og Pølsemakerklekkeren har formet vår vei i fluefisket og på mange områder satt gullastandarden.

Mange av Pål Krogvolds teknikker har formet hvordan vi nærmer oss en fisk, og hans mønstre er alltid å finne i våre fluebokser.

En god fiskeflue holder lenge

Jakten på den perfekte fiskeflua står sentralt, enten du binder fluer selv eller ikke. Mange egenskaper skal kombineres for å lage en god flue. Først og fremst skal fisken selv bli interessert i kroken du legger foran nesa på den. Men det er ikke nok. For de fleste stiller vi enda strengere krav til flua vi tildeler oppdraget med å friste en sky vakende ørret.  Flua må rett og slett oppføre seg slik vi forventer. Konsistent og under alle forhold.

Pål Krogvold har ganske presise kriterier for hva som gjør en flue til en god fiskeflue.

«Kravene er ulike avhengig av om det er tørrfluer, nymfer eller streamere vi snakker om. For tørrfluene er rett størrelse, profilen/silhuetten og at den har gode aerodynamiske egenskaper viktige utgangspunkt. Flua må lande rett og stå rett på vannet. For meg er fargen på flua ikke så viktig», sier Krogvold.

Mange av de samme egenskapene gjelder for nymfer og streamere, men med noen forskjeller.

«Nymfene og streamerne må i tillegg ha gode synkeegenskaper. Streameren må i tillegg være bundet med materialer som gir liv og bevegelse når den presenteres under overflaten», sier han.

I Skandinavia har vi god tid til å binde fluer. Fra isen legger seg i november og til den forlater elver og vann i mai, surrer skandinaviske fluefiskere seg gjennom den kalde vinteren og de mørke timene. Kanskje det er det vinteren som er forklaringen på at det fostres et urimelig høyt antall dyktige fluebindere så langt nord?

For Pål Krogvold er det viktig at fluene er enkle å binde og at de holder lenge.

«En tørrflue må holde seg flytende og den må kunne ta flere fisk etter hverandre uten at den begynner å synke. Fluas aerodynamiske egenskaper er viktig slik at vi får presentert den for fisken akkurat slik vi ønsker», sier han.

Gjennom sine bøker, har Pål Krogvold vist fram et utall fluer han setter sin lit til når fisken er vanskelig. I tidligfiske i skogsvann, før elvefisket starter, er de enkle Marginata nymfene og klekkerne et must. Gjerne noen som henger bak en annen av Krovolds favoritter i tidligfisket, maur.

På de vanskelige dagene, når fisken ikke viser seg på overflaten men spiser nymfer og jager småfisk tyr han ofte til Dynamitt. Et av Krogvolds tidligste egenkomponerte mønstre og en enkel streamer som fortsatt er på short-list for den erfarne fluefiskeren. (Les artikkel på her)

Dynamitt eller no-hackle?

Men når han blir utfordret av rakkenes.com til å velg tre av sine favoritter er det hverken maur eller Dynamitt som kommer på short list, men andre fluer som har vært i flueboksen til Pål Krogvold i over 40 år.

«Mine tre største favoritter er tørrfluer. Det er oliven No-hackle dun med vinger av oppbundet hackle, en rustrød spent spinner rustrød med vinger av oppbundet hackle og brun Rackelhanen», sier han.

En oliven no-hackle er en flue som er enkel å binde men vanskelig å binde slik at den flyter rett på vannet. Det skal bindes noen slike før oppbindingen av hacklet skaper en flue som lander konsistent og stabilt på vannet.

Den spente spinneren bindes ganske likt no-hackle flua. Den viktigste forskjellen er at vingene på dun varianten står opp i en V-form, mens vingene på den spente spinneren ligger rett ut.

«No-hackle flua bruker jeg ved døgnflueklekkinger. Jeg binder den primært i 12, 14 og 16 og varierer fargene etter hva som skjer på vannet. Det er gitt når den spente spinneren knytes på fortommen, men den er også fin å bruke når det vaker og ikke er mulig å se hva fisken tar. Rackhelhanen er en fantastisk flue jeg bruker ved vårflueklekkinger og som attraktorflue.  Den bør fiskes med bevegelse», sier Krogvold og legger til at Rackelhanen også er en perfekt flue til indikator ved nymfefiske.

“No-hackleflua og spent spinner binder jeg i hovedsak med blue dun hackle som vinger. Hale er hår fra hannmink hale eller cock deLeon hacklefibre. Kroppen på begge er dubbet. På de krok 16 eller mindre superfine polydubbing.  Krok 14 super fine i bakkroppen, men Fly Rite i thorax. Krok 12 og større Fly Rite i bakkroppen og Fly Rite innblandet noen få fibre polygarn i thorax”, sier Krogvold.