“BRUK HØY OG MØRK VINGE PÅ DØGNFLUENE”

Rune Stokkebekk er en av Norges  beste fluebindere. Trolig er minst ett av mønstrene til storprateren fra Bjørkelangen fast inventar også i din flueboks denne sommeren. Selv har han en forkjærlighet for stille skogsvann, høye døgnfluevinger og fluer som tar seg godt ut på kroken.

Han binder pertentlig og vakkert, og mener en høy mørk døgnfluevinge er avgjørende: «Jeg bruker naturbrun CdC som vingemateriale. Det gir en tydelig vingeprofil og er en god trigger», sier Rune Stokkebekk.

Rune er en storprater, en hyggelig en. I alle fall velger han å titulere seg som det på sitt eget forum, Fluefiskesiden. Men storprater er en fellesnevner på de fleste som vasser rundt med fluestang i regnklær midt sommeren i jakten på storfisken. Rune er noe langt mer – han er en av de mest pertentlige og kunnskapsrike fluebinderne i Norge.

La det være sagt med en gang. Som innkjøper og produktutvikler i Guideline har han en personlig interesse i å holde interessen for fluefisket varm. Og takk for det. Runes bidrag til fluefisket har vært enormt gjennom et par tiår.

De fleste vil nok kjenne ham igjen på engasjementet. Det er ikke mange forunt å få sine fluer industrielt bundet, men mange av hans mønstre er nå i Umpquas sortiment i Skandinavia.

Runes kunnskaper om innsektslivet i både stille- og rennende vann, kombinert med hans kreative egenskaper forvandles gjennom vinteren til lekre tørre og våte fluer for skandinavisk vår- og sommerfiske.

Gulrotflua og Sulphurvilli er Rune Stokkebekks favorittfluer til ferien. Han drar gjerne på fiske rundt sankthans og starten av juli. Da det er høytid for Aurivillii, Sulphurea og Dalecarlica. Disse fluene er ment som litt generelle imitasjoner. Sulphurvillii kan som navnet sier fungere som en Aurivillii og en Sulphurea, men den er også en bra Dalecarlica dun. Gulrotflua er også en god imitasjon for Aurivillii der de har en mer brunorangefarge, i tillegg er den et utmerket Aurivillii/Dalecarlica spinner som nettopp har landet på vannet for å legge egg. På finværskvelder når sola tipper ned er den orange flua en skummel variant

Ingen artikkel om vår- og sommerfiske i Skandinavia blir komplett uten en prat med Rune Stokkebekk.

«En god fiskeflue er for meg en flue som både jeg og fisken liker. Jeg er ikke spesielt opptatt av at flua skal være en så nøyaktig etterlikning som mulig.  Alt handler om å binde et mønster med en god harmoni mellom materialene med rett fasong, vekt og styrke», sier Rune Stokkebekk.

Og godt tar de seg ut på kroken, fluene til Rune. Han er et petimeter bak stikka og lar ingen fluer komme forbi sensuren uten at den tåler å se seg selv i speilet.

«Flua må ta seg godt ut på kroken», smiler Stokkebekk.

Høy og mørk primærtrigger

Triggere! Et evig tema for fluebindere. Hva er de viktigste triggerne på en flue? Hva er det ved en imitasjon som får ørreten til å stige opp fra dypet og opp til overflaten for å jafse i seg etterlikningen?

«Hva som er en god trigger avhenger av hvilken type flue vi snakker om. Fluefiskere flest er opptatt av døgnfluer og jeg har en forkjærlighet for Cdc som vingemateriale og da spesielt de naturbrune små fjærene fra ender. Disse bruker jeg på alle mine døgnfluer selv om originalen har en mer transparent vinge. Naturbrun CdC skaper en mørk vingesilhuett som er en viktig trigger. Det gir imitasjonen en tydelig vingeprofil. Jeg liker dessuten å lage vingene et lite hakk høyere enn originalen og har gode erfaringer med at fisken gjerne velger min flue når det er mange naturlige på vannet», sier Rune og føyer til:

«Fluene må være slanke og ganske lett dresset med en farge som er i nærheten av originalen, men jeg mener at fargen er viktigere for nymfeimitasjonene enn for tørrfluene».

Rune Stokkebekk legger også vekt på at den gode fiskeflua er solid, og tåler mange fisk. Samtidig må den lande og flyte rett på vannet. For nymfene er det avgjørende at de har riktig vekt, slik at de synker som de skal men ikke er tyngre enn at de flyter fint langs elvebunnen.

«Og så må de være gode å kaste med.  Jeg kan rett og slett ikke fordra fluer som tvinner fortom», føyer han til.

Gjennom denne artikkelserien har rakkenes.com stilt spørsmålet til våre beste fluebindere og -fiskere om deres syn på Doug Swishers hypotese om super selektiv ørret. Svarene er mangslungne og forskjellige. Akkurat som den er når temaet diskuteres ved elvebredden når ørreten nekter å ta alt den blir servert av imitasjoner. Er det flua det er noe galt med, eller er det presentasjonen som ikke sitter? Det evige spørsmålet for enhver som eier en fluestang.

«Ørreten er sjelden selektiv. En vakende fisk kan ta et bredt spekter av imitasjoner hvis du presenterer flua på rett måte uten å forstyrre/skremme ørreten. Men når ørreten først er selektiv så nytter det ikke med aldri så gode presentasjoner hvis du ikke har den rette flua. Dette gjelder også ved nymfefiske. Med buzzers har jeg ofte opplevd at ørreten gang på gang tar den samme flua på fortommen uavhengig hvor jeg plasserer den», sier Rune uten egentlig å løse mysteriet for oss.

Er det flua eller er det presentasjonen som gjelder, herr Stokkebekk?

«Ja takk begge deler. Det gir mest rom for spekulasjoner og motivasjon til å binde fluer», gliser Rune Stokkebekk.

Rune Stokkebekks favorittfluer

Rune er en fluebinder med mange mønstre som er kjente for oss Skandinaver. Noen av dem vil gå inn i evigheten og bli stående som solide bidrag til den norske fluebindekrøniken. Gulrotflua, Sulphuvillien, Runes myggklekker og libellenymfa er bare noen av dem.

Rune Stokkebekk er sjette mann ut i vår lille artikkelserie om vårens og sommerens favorittfluer. Her er hans aller beste fluer, med hans egne ord.

Første til venstre: Original RS Dragon (libelle), oliven er en mye brukt farge som passer godt i de fleste vann og spesielt i litt fargede. Den mørke fisker godt i klare og fargede vann men er en favoritt i de klare. Den mørke varianten er flue nr. 3 fra venstre og har oppgraderte bein av silikon som Rune også bruker på den olivne. De blekes ikke over tid og er mer solide enn gummi. Liten grå minizonker på ca 3,5cm er Runes viktigste streamer i de vannene han fisker. Det er en generell god imitasjon av fiskeyngel. Ultra Damsel Variant er flue nr 3 som brukes grunne viker med vegetasjon, denne er lett og lager lite leven når den lander.

“Jeg setter stor pris på fiske på vakende fisk, men jeg er ingen purist. Heldigvis får jeg nesten si, da flere av mine største ørreter har blitt fanget på nymfer og streamere. I skogsvann hvor jeg bedriver 70 prosent av mitt fiske så er vannymfer, øyenstikkere og småfisk svært viktige byttedyr. Det er svært sjelden at fisken blir selektiv på disse byttedyrene men de inngår i basiskosten”, forteller Stokkebekk.

Mange fluefiskere har en forestilling om at streamerfiske er brutale saker og krever tyngre utstyr.

“Jeg mener at noe av nøkkelen til å fange markafisk på denne fluetypen er rett og slett å være forsiktig å tenke på pene presentasjoner, lette nedlegg av fluelina og lange fortommer som ved tørrfluefiske.  Alle som har fisket en stund vet at ørreten er redd for bevegelser og spesielt raske. Fluelina har høy hastighet og er som et lyn på himmelen for fisken. Lange fortommer gjør at du kan distansere flua fra fluelina og fiske mer uoppdaget”, sier han.

Dette krever litt av fluemønsteret for at det skal være godt å kaste med, og presentere seg selv på en god måte. Lette fluer som synker tilstrekkelig og lager minimalt med bråk er viktige stikkord for Rune.

“Mine tre viktigste undervannsfluer i skogsvann er min variant av Shane Stalcups Ultra Damsel og mine egne to mønstre Minizonker’n og Libellenymfa. Jeg bruker både 4er og 5er stenger til mitt markafiske og disse fluene kan fiskes med begge. Jeg bruker sjelden grov fortom til dette fisket, en 12fots tapert fortom med 4x spiss på til sammen to stanglengder er standard fortommen. Med rett vinkel på stanga under inntrekket og gode knuter så skal det svært mye til for at fortommen går av”, sier Rune.

Når han fisker med disse fluene så kaster han lite.  Aldri to ganger på samme sted.

“Ørreten oppdager fluen din lengre unna enn du tror, er den i streamermodus så tar den på første kastet på rett sted. Fisker du av en vik som du vet holder fisk med noen kast og det ikke er respons så er den ikke i modus. Start med korte kast og øk på med maksimalt lengden på fortommen. Husk! Fisken skal ikke se fluesnøret! Vannymfer og øyenstikkerlaver fiskes langs land”, sier han.

Glassbeadbuzzers bundet på denne måten er et Rune Stokkebekk-design som gir god uttelling i både stille vann og i elv. Alle buzzerne, bortsett fra fluen til venstre (quill), bindes med stretchtubing i kroppen som gir svært solide fluer. Poenget med Glassperlen er å øke vekten og synkehastigheten, dette er en flue Stokkebekk stort sett bruker som endeflue. Ørret som beveger seg i overflaten er sky og fortom som ligger oppå vannet er skummelt. Glassbead buzzers går fort nok ned til at fortom og fluer er under vann og fisker når ørreten kommer cruisende, ofte i et høyt tempo!
Runes favorittmetode er to buzzere på fortommen med opptil en meters mellomrom, kasting på vakende fisk og ultrasakte inntrekk. Denne riggen fungerer også utmerket til elvefiske, buzzer i elv er nok litt undervurdert i Norge, mene Rune. Dead drift rigg ned mot en vakende fisk eller en plass der du vet den står.

Fra isen forsvinner til den kommer tilbake så er fjærmygg den viktigste matkilden for fiske på vakende fisk i det fleste stille vann.

“Myggfiske er kilne saker og kan være veldig frustrerende. For min egen del så ble fiske med mygg svært mye mer effektivt og morsomt når jeg lærte meg litt om fiske med synkende myggpupper som vi gjerne kaller buzzers. Buzzers med glasshoder er mitt favorittdesign til både marka- og elvefiske. Jeg har laget en liten serie på 4 fargevarianter som jeg binder på krok 12-16. Poenget med glasshodet er å gi litt mer tyngde i flua slik at den går raskere ned. Det kan være en kritisk faktor når man fisker på vakende fisk som flytter seg raskt mens den vaker. Trikset er å presentere fluene foran fisken der du tror den kommer, få ned fortommen fra overflatefilmen og starte et svært sakte inntrekk før fisken ser flua. Jeg fisker med to buzzers på fortommen og glasshodenymfa er i enden”, forklarer Rune Stokkebekk.

. Leptophlebia Vespertina klekkinger kan være utrolig frustrerende, nymfene svømmer inn mot land og klekker nære bredden. Ørreten vaker som besatt og du ser flere «virvler», nymfevak enn duns som glir ned. Lett fortyngede nymfer fisket i tospann og klekkern er førstevalg. Flua her kan også lages større enn krok 16 som Rune har brukt her for å imitere marginata og andre mørke nymfer. Cdc Leptoemerger er flua som løste vespertinakoden for Rune Stokkebekk.

Leptophlebia Vespertina klekker fra midten av mai til langt ut i juni i Sør-Norge. For Runes del er mai og junifiske som han setter aller mest pris på.

«Det kan være utrolig frustrerende. Nymfene svømmer ofte til land og klekker i kanten eller kryper opp for å klekke. En dag ved vannet starter gjerne ni-ti tiden for min del og avsluttes før barnetv. Før klekkingen starter skikkelig så fisker jeg gjerne med 2 nymfer på fortommen, dette kan også være svært effektivt når klekkingen er godt i gang. Men ofte merker jeg veldig god respons på nymfene i starten av klekkingen og det avtar litt etter hvert som det kommer mer og mer duns på vannet. Da bytter jeg til fasanhaleklekkeren min som er den imitasjonen som jeg tar mest fisk på i løpet av en vespertina klekking. En imitasjon av dun bruker jeg mest på ettermiddagen når klekkingen har avtatt og det fremdeles er duns på vannet. Kommer det spinnere for å legge egg og kanskje det blåser ut litt duns så er dette rett medisin. Jeg bruker stort sett kun comparadun for å imitere den voksne vespertinaen», sier Rune Stokkebekk.